Dagens medisin har i dag publisert kronikken Utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser bør prioriteres, forfattet av Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs, leder, Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri og Lars Lien, psykiater, styreleder, Norsk psykiatrisk forening, m.fl.

 

LPP og flere andre organisasjoner har sluttet seg til dette.

Du kan lese kronikken på nett her – og i pdf her: Utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser bør prioriteres – Debatt og kronikk – Dagens Medisin

Blir psykisk helse et sentralt tema i valgkampen? Hva bør i så fall politikere gjøre for psykisk helsetjenester i neste stortingsperiode? Psykologtidsskriftet har bedt 12 stemmer tipse våre folkevalgte. Dette sier LPPs landsstyreleder, Christine Lingjærde:

 

STOPP NEDBYGGINGEN AV SYKEHUSSENGER

Kort­tidsbehandling eller poliklinisk behandling er utilstrekkelig for pasienter med alvorlig psy­kisk sykdom.

LPP er en frivillig organisasjon, og vi er selv­sagt glade for at helsemyndighetene fremhever den viktige jobben frivillige gjør. Men frivillig­het kan ikke erstatte lovpålagte helsetjenester.

LPP er bekymret for våre mange familie­medlemmer som har fått store bivirkninger etter å ha stått i årevis på høye medisindoser uten at disse er trappet ned eller revurdert. LPP er bekymret for at mange av våre familiemed­lemmer med psykisk sykdom vil gå til grunne når de erklæres som samtykkekompetente og velger ikke å ta imot behandling.

Både spesialisthelsetjenesten og kommunal­helsetjenesten må følge opp pasientene bedre for å forebygge selvmord. Det er utviklet mange gode veiledere og skrevet mange gode faglige råd om de pårørende, men det blir dessverre altfor ofte bare ord. LPP forventer at veiledere og vedtatte mål blir gjennomført. LPP krever handling bak ordene.

LPP mener at det må være både økonomiske sanksjoner og strafferettslige konsekvenser når lovverk innenfor psykisk helse ikke overholdes.

 

Her er artikkelen fra Psykologtidsskriftet: 12 stemmer for psykisk helse _ Tidsskrift for Norsk psykologforening

Kjøsutvalget la for noen dager siden frem sin rapport om befolkningens psykiske helse under pandemien. Her er LPPs tilsvar til rapporten.

Utdrag fra tilsvaret:

LPP er en frivillig organisasjon, og vi er selvsagt glade for at utvalget fremhever den viktige jobben frivillige gjør. Men frivillighet kan ikke erstatte lovpålagte helsetjenester. Og når rapporten avsluttes med en setning om at det offentlige hjelpeapparatet ikke vil være i stand til å ta seg av befolkningens hjelpebehov alene, og at enkelte oppgaver må overlates til frivillige, opplever vi dette som direkte skremmende.

 

De vi ikke ser – tilsvar til Kjøsrapporten

Her er Kjøsrapporten.

Kjære LPP-medlem. Vi har laget en kort brukerundersøkelse; den tar max 2 minutter å besvare. Tilbakemeldingene vil gi oss en indikasjon på nivået på tjenestene LPP tilbyr, lokalt og sentralt – og vil gi oss en pekepinn på hva medlemmene er fornøyd med, og hva vi kan gjøre bedre.

Vi håper du vil svare på den 🙂

LPP Brukerundersøkelse (google.com)

Leder i LPP Rogaland, Arnhild G. Ottesen, har skrevet en artikkel i Sepreps tidsskrift, Dialog.

Pårørende skal bli spurt og oppleve å bli hørt. Dette er kjernen i det Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) har jobbet for i årevis. Og til en viss grad blir vi spurt,
og lyttet til – som organisasjon. Men hva med kontakten, dialogen og samhandlingen som skal og bør foregå, over tid, mellom helsepersonell og den enkelte pårørende, den enkelte
familie? Er den god nok? Og i henhold til gjeldende lovverk?

Du kan lese artikkelen på nett her, eller som pdf her: Pårørende skal bli spurt og oppleve å bli hørt – Arnhild Gjelberg Ottesen

 

Leder i LPP Harstad, Ann-Kirsti Brustad, har, sammen med førstelektor på Universitet i Tromsø, Gunn Tove Minde, skrevet en artikkel om pandemiens effekt på omsorgsbyrden for pårørende til eldre. Artikkelen, som er publisert i tidsskriftet Sykepleien, kan du lese på nett her eller som pdf her: Artikkel Sykepleien, mars 2021

 

Hovedbudskapet er:

Utbruddet av koronavirus rammet de eldre spesielt hardt. Besøksstans og reduserte hjemmetjenester førte til at eldre mistet sosial kontakt og omsorgstjenester fra både kommunen og frivilligheten, som igjen førte til enstørre belastning på de pårørende. Forskjellige former for tilrettelegging, som lengre besøk fra færre ansatte og bruk av ny kommunikasjonsteknologi, er eksempler på omprioriteringer i tjenestetilbudet som både ansatte og pårørende har vært fornøyde med.

  1. Være med i et felleskap og et nettverk sammen med andre som har opplevd det samme som deg. Du er ikke alene!
  2. Få råd og kunnskap om hvor du kan henvende deg når neste krisen kommer.
  3. Utveksle erfaringer og lære av andre slik at man ikke gjør de samme feilene.
  4. Være med å påvirke lovgivningen innen psykisk helse når det gjelder pårørendes rettigheter og forbedring av lovverket når det gjelder den psykisk syke.
  5. Være med på foredrag og få informasjon om forskjellige psykisk sykdommer, om hvordan helsevesenet arbeider innen psykisk helse og mange andre temaer som kan komme til nytte å forstå din situasjon og hvordan du kan mestre den.
  6. Ha individuelle samtaler og eller være med i en samtalegruppe for å få råd eller bearbeide din situasjon. Helsepersonell har ofte lite tid til å snakke med pårørende eller gi dem råd hvordan de skal takle deres situasjon. Vi er her for deg og har tid for deg.
  7. Du kan snakke om dine utfordringer med psykisk helse problemer i familien i et trygt miljø hvor vi forstår deg. Vi er der selv.
  8. Støtte en landsomfattende organisasjon som arbeider for å forbedre rettighetene til pårørende samt forbedre forholdene for de psykisk syke.
  9. Få muligheten til å delta i sosial arrangementer med andre som har opplevd det samme som deg.
  10. LPP arbeider både på nasjonalt nivå og lokalt gjennom lokale lag for å hjelpe deg.

LPP har i dag sendt ut følgende pressemelding:

 

Mandag 15. februar ble fire partier på Stortinget (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Fremskrittspartiet) enige om at det nå må bli slutt med reduksjon av sykehusplasser innen psykiatrien.

I dag blir pasienter utskrevet for tidlig fordi det er for få plasser. De heldige får poliklinisk behandling, men dette er ikke tilstrekkelig for pasienter med alvorlig psykisk sykdom.

LPP har i mange år varslet om den uheldige utviklingen med nedbygging av sykehussenger for pasienter med alvorlig psykisk sykdom. Endelig har vi fått forståelse for dette. Dette er en stor dag for pårørende – men vi mener at vi må bygge ut faste sykehusplasser før nedbyggingen har gått for langt!

 

Pressekontakter:

Carl Fredrik Aas, tlf. 91 18 78 47

Christine Lingjærde, tlf. 91 63 39 68

 

 

Stortingsrepresentantene Emilie Enger Mehl, Geir Adelsten Iversen, Jenny Klinge og Kjersti Toppe, har fremmet et Dokument 8-forslag om å evaluere endringen i psykisk helsevernloven fra 2017 om innføring av krav til samtykkekompetanse for innleggelse i tvungent psykisk helsevern. LPP støtter representantenes forslag.

Her er LPPs innspill: Dokument 8:48S (2020 – 21) om å evaluere endringen i psykisk helsevernloven fra 2017 om innføring av krav til samtykkekompetanse for innleggelse i tvungent psykisk helsevern, januar 2021

Tidligere denne måneden sendte Justis- og beredskapsdepartementet forslag om endringer i smittevernloven på høring med kort frist. I høringsnotatet foreslås et hjemmelsgrunnlag for portforbud som smitteverntiltak under covid-19-pandemien.

Rådet for psykisk helse har sendt høringssvar basert på innspill fra bl.a. LPP. Her er høringsinnspillet:

Innspill til forslag om endringer i smittevernloven (portforbud), Rådet for psykisk helse