Det foreligger en ny dom fra Høyesterett som gjelder krav om opphør av tvungent psykisk helsevern. Høyesterett kom til at pasienten skulle skrives ut fra tvungent psykisk helsevern. Mer informasjon om dommen kan du lese i dette brevet fra Helsedirektoratet.
Dommen finnes her.
Sekretariatet holder stengt i romjulen.
Dersom noe haster kan mail sendes til asr@lpp.no, denne vil bli sporadisk lest igjennom julen.
Rådgivningstelefonen er åpen 27-28 desember kl 10-15. De besvarer også mail som sendes til radgivningstelefonen@piosenteret.no.
Med ønsker om en god jul
Imen, Anne-Sophie og Linda
Fellesaksjonen for medisinfrie tilbud arrangerte for andre gang dialogkonferanse 21. og 22. november 2018. Mette Ellingsdalen, en av initiativtakerne til Fellesaksjonen, deler sine tanker etter konferansen her.
Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp
Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp er et initiativ fra fem organisasjoner – Aurora, Hvite Ørn, LPP, Mental Helse og We Shall Overcome (WSO). Aksjonen ble satt i gang for å kjempe frem et medisinfritt tilbud i Norge. Samlet har de fem organisasjonene svært mye erfaring fra området. Fellesaksjonen arbeider for at det skal etableres medisinfrie døgnbaserte enheter ved alle landets helseforetak. Du kan lese mer om fellesaksjonen her.
Bjørg Njaa og Irene Svendsen representerer LPP i Fellesaksjonen.
LPP mener Fellesaksjonen har spilt en svært viktig rolle i arbeidet med medisinfrie tiltak. Aksjonens arbeid har medvirket til at helseforetakene fikk i oppdrag å etablere medikamentfrie behandlingstilbud; de fleste helseforetakene er nå i gang med slike tilbud. Aksjonen har vært vellykket.
LPP mener det skal informeres og forklares om medikamentfrie tilbud til alle pasienter innenfor psykisk helse. Det er fritt sykehusvalg i Norge og det skal være opp til pasienten å avgjøre hvilket tilbud som passer best. Det er videre viktig at det etableres flere sengeposter for medikamentfri behandling. Disse plassene skal ikke gå på bekostning av ordinære sengeposter.
Et alternativ er å etablere et nettverk/forum for alle som jobber med de medisinfrie tilbudene, tilsvarende Akuttnettverket. LPPs landsstyre ser nå på muligheten for å danne et slikt nettverk.
På oppdrag fra Vestre Viken helseforetak, har Folkehelseinstituttet utarbeidet en systematisk oversikt om effekt og bivirkninger ved langtidsbehandling med antipsykotika. Det har resultert i en nylig publisert rapport, som forsøker å besvare spørsmålet Hva er effekter og bivirkninger av å bruke antipsykotika i to år eller lengre hos pasienter med schizofrenispektrumlidelser?
Rapporten konkluderer med at dette er et vanskelig spørsmål å besvare, selv med de beste forskningsmetoder, og at det er vanskelig å fastslå årsakssammenheng. Du kan lese rapporten i sin helhet her.
For et par hundre år siden påtok datidens legevitenskap seg i humanitetens navn en stor oppgave: å få orden på «galskapen», utrede den, klassifisere den og kurere den. Det har ikke vært noe vellykket prosjekt. Det man har oppnådd er at mer og mer av livets utfordringer, lidelse og smerte underlegges medisinens språk, tiltak og kontroll. Det som nå trengs, i humanitetens navn, er en avmedikalisering; en tilbakeføring av lidelse til språket om det å være menneske.
I den forbindelse arrangerte Humania stiftelsen med professorene Tor-Johan Ekland, Joanna Moncrieff og Magnus Hald en konferanse i Litteraturhuset hvor tema var
«Patologisering og medikalisering av livet»
Videoene fra konferansen ligger nå ute på stiftelsens nettsider: http://www.stiftelsenhumania.no/videoer
Helse Førde og Landsforeningen for Pårørande innen Psykisk helse, LPP, Sogn og Fjordane inngjekk våren 2018 ein avtale om å starte opp «Møteplass». Nordfjord Psykiatrisenter, Stryn kommune og Eid kommune har i samarbeid med LPP arrangert 2 møter tidlegare i haust og neste møte blir 19. november på Eid. På Møteplass møtast pårørande og fagfolk til ein likeverdig dialog om korleis det er å leve tett på familiemedlemmer med psykiske helseutfordringar og/eller rusproblem og korleis hjelpeapparatet kan bidra med rettleiing og støtte.
Pårørande er her definert som alle (vaksne) som er påverka av at ein person har livs-utfordringar knytt til psykisk helse/rus; barn, søsken, foreldre, besteforeldre, venner, naboar og andre. Fagfolk er alle som gjennom jobben sin er involvert i den som har utfordringane – eller familien/nettverket deira; personale innan psykisk helse- og rusfeltet i spesialist- og kommunehelsetenesta, fastlegar, PPT, NAV, barnevern, familievern og andre.
Målet er at fagfolk skal få kjennskap til pårørande sine erfaringar og at fagfolk og pårørande i fellesskap skal reflektere over korleis tenestetilbodet fungerer og kva som eventuelt kan/bør endrast. Hjelpeapparatet treng kunnskap om den krevjande livssituasjonen det er å vere pårørande. Pårørande sjølv er dei som best kan formidle dette. Pårørande som har delteke på Møteplass har erfart at det er nyttig å møte andre pårørande og fagfolk, og at det er positivt å kunne bidra med sin erfaring for at fagfolk skal få auka forståing for pårørande sin situasjon. Når pårørande fortel om sine erfaringar så ser fagfolk at tenestetilbodet ser annleis ut frå pårørandeperspektivet enn slik dei sjølve opplever det. På Møteplass er dialog mellom pårørande og fagfolk verkemiddelet for å utvikle betre tenester.
Møteplass er eit tiltak for meir brukarmedverknad i kommunane og helseføretaket, og fagfolk kan delta på Møteplass i si arbeidstid etter avtale med arbeidsgivar. Det er sjølvsagt også mulig for fagfolk å delta i si fritid om dei ynskjer det. Fagfolk frå alle Nordfjordkommunane og helseføretaket kan delta.
Neste møte i Møteplass er 19. november og temaet er: «Korleis påverkar hjelpeapparatet samspelet i familie og nettverk». Hjelpeapparatet i kommune og helseføretaket kan påverke familien til den som er psykisk sjuk på mange måtar. Det er lett å forstå at reduksjon i tal døgnplassar i psykisk helsevern og nedlegging av dagtilbod verkar inn på familiane. Det er ikkje like lett å forstå at t.d. mangel på informasjon til familien også kan få store konsekvensar.
På Møteplass 19. november ynskjer vi å ha fokus på korleis det som skjer i kommunane og psykiatrisenteret påverkar samspelet i familiane og nettverket til den som er sjuk. Her er mange aktuelle tema. Får pasientane nok hjelp frå hjelpesystemet i høve til økonomi, bustad, arbeid, aktivitet og korleis påverkar dette familiane? Korleis påverkar ulike behandlingsmetodar/ideologiar det som skjer i familien? Påverkar hjelpeapparatet samspelet i familien ved å redusere/auke stigma ? Er det andre forhold som er viktig å få meir kunnskap om? Informasjonsutveksling mellom ulike delar av hjelpeapparatet, pasienten og pårørande kan vere ei utfordring.
Pårørande er ofte frustrert over at dei får lite informasjon og kjenner seg avviste når dei tek kontakt med hjelpeapparatet. LPP si erfaring er at pårørande ynskjer veiledning for korleis dei best kan medverke til at den som er sjuk skal bli frisk eller kunne leve eit godt liv med sine helseutfordringar.
Når ein familiemedlem får psykiske helseutfordringar så påverkar det også andre i familien og det kan føre til konfliktar både i høve til den som er sjuk og mellom familiemedlemmer. Nokre gangar er det slik at mor og far oppfattar symptoma ulikt – skulking av skule kan bli oppfatta som «giddaløyse», eller depresjon. Søsken kan bli sint på foreldre fordi dei meiner at den som slit «får alt» og at det ikkje blir stilt noko krav til vedkomande. God informasjon kan løyse opp i konfliktar, redde ekteskap og hindre at søsken kuttar ut kontakt med familien.
Pårørande har ofte stor tiltru til at «ting skal ordne seg» når pasienten kjem i behandling , men mange pårørande opplever dessverre at helsepersonell viser til «taushetsplikt» når dei spør etter råd og rettleiing for å takle kvardagen på ein betre måte. Helsepersonell har taushetsplikt og slik ynskjer vi at det skal vere, men helsepersonell har mykje informasjon og kunnskap som dei kan formidle vidare til pårørande utan at dei bryt taushetsplikta. Når ein som pårørande kjenner seg «sett og møtt» av hjelpeapparatet så gir det ei god kjensle som også den som er sjuk og resten av familien nyt godt av.
Dersom du er pårørande eller fagperson innan psykisk helse/rus så er du velkommen til å delta i dialogen om tema på Møteplass 19. november på Eid.
For meir informasjon og påmelding så ta kontakt med
Stryn Kommune v/ Kristin Heimlid Øiestad– Tlf: 926 21 076
E-post: kristin.oiestad@stryn.kommune.no
LPP v/ Astrid Gytri – Tlf: 90 13 89 82 – E-post: lpp.sfj@lpp.no
Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse, LPP, Sogn og Fjordane ved Astrid Gytri
Vi vil fra 2019 begynne å sende ut elektroniske nyhetsbrev til våre medlemmer.
Dette skjer samtidig med at vårt medlemsblad PsykOppNytt går over til digital versjon og derfor kun vil kunne leses på nett.
I denne sammenheng ser vi at vi ikke har registrert mailadresser på alle som har ønsket medlemsblad tidligere.
Hvis du aldri før har fått mail fra oss er du mest sannsynlig en av disse. Send oss gjerne en mail til lpp@lpp.no med ditt navn og mailadresse -så skal vi sørge for at medlemsnyheter og aktuelle saker fremdeles kommer frem 😊
SE HELE MEG er et nettbasert læringsprogram om psykose og hva som kan hjelpe
Programmet skal styrke åpenhet og dialog mellom pasienter, familier og hjelpere.
Det bygger på TV-serien Stemmene i hodet som gikk på NRK vinteren 2017. Hovedpersonene Benjamin, Ruth Andrea og Maria har erfaringer med å leve med psykoselidelse. De deler raust av sine opplevelser og erfaringer. Alle har fått god behandling på Crux Bergfløtt behandlingssenter, og mange av klippene er filmet der. Historiene til hovedpersonene er kjernen i SE HELE MEG og refleksjonsspørsmålene i programmet tar utgangspunkt i fortellingene deres.
SE HELE MEG har blitt til i samarbeid mellom Stiftelsen SEPREP og filmskaper Gunhild Asting. Filmene i læringsprogrammet består både av klipp fra Stemmene i hodet og nytt materiale som ikke har vært vist tidligere. SEPREP har fått tildelt prosjektmidler til produksjonen av SE HELE MEG fra Extrastiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse.
Læringsprogrammet består av 8 hovedemner
1. Åpenhet
2. Parallelle virkeligheter
3. Barndom og oppvekst
4. Miljøterapi som gir mening og mestring
5. De gode hjelperne
6. Familie, venner, skole og jobb
7. Overgang til et selvstendig liv
8. Muligheter, glede og håp
Læringsprogrammet er gratis.
Besøk følgende lenker for mer informasjon om programmet:
https://sehelemeg.no/om-se-hele-meg/
https://sehelemeg.no/?fbclid=IwAR2-PRdC32r4eBkmk4ffzhCjo5Q4k9cCsFN1qRa0EAgb5B2XwTMBm26SQcI
NRK skal lage en personlig TV-dokumentarserie om alvorlige psykiske lidelser, og leter etter en person med en bipolar lidelse som velger å ikke bruke medisiner. Vet du om noen som passer og som kan være interessert?
Primærmålgrupper er unge mellom 20-26 år med psykiske lidelser, og formålet er å avmystifisere hva det vil si å leve med en alvorlig psykisk lidelse. Vi skal hjelpe målgruppa med å forstå og akseptere seg selv, gi dem språk og verktøy til hvordan leve godt og meningsfullt med en diagnose. Gjennom seks episoder tas opp ulike spørsmål man stiller seg når man får en diagnose, for eksempel: Når er jeg syk? Hvorfor fikk nettopp jeg denne diagnosen? Hva er det verste som kan skje? Hvordan blir livet mitt nå? Kan jeg bli frisk? Hva hjelper?
Serien er «personlig» da programleder, Cecilie Kåss Furuseth, lager den serien som hun skulle ønske at eksisterte da hun selv ble diagnostisert med en alvorlig psykisk lidelse i tenårene. Programmet vil være muntert, helsefremmende og nysgjerrig på hvordan hjernen fungerer, men går selvfølgelig også ned i alvoret. Opptak gjøres i høst og programmet skal sendes på NRK vinteren 2019.
All kontakt med aktuelle kandidater er 100 prosent uforpliktende. All videre casting gjøres i tett samarbeid med den aktuelle kandidaten, behandler, pårørende og psykolog med TV-ekspertise. Eventuelle opptak begrenser seg til få dager og timer, og NRK kommer dit du er.
Kontaktperson i NRK er Melinda Haugen – melinda.haugen@nrk.no, tlf 90 77 13 77
