Velkommen til den 24. nordiske psykiatrikonferansen Schizofrenidagene som avholdes 4.-8. november i Stavanger.
Tema: The Circle of Life – Tilknytning, relasjoner og personlighet
Hvordan påvirker tidlig samspill og tilknytningsmønstre et menneskes utvikling? I de tidlige møter, belyst gjennom nevrovitenskap, psykoanalyse og tilknytningsforskning, dannes viktige premisser for videre utvikling hos individet. Hvilke psykologiske ringvirkninger har disse tidligere møtene i senere møter med andre, som barn, ungdom og voksen, som pasient og til slutt, omsorgsperson? Hva kan vi som fagpersoner gjøre for å bryte vanskelige og uhensiktsmessige relasjonelle sirkler?
Med bidrag fra nasjonale og internasjonale forskere og fagpersoner, bl.a. Allan Schore, Andrew Chanen, Finn Skårderud, Per Høglend, Susan Hart og John Read.
Det er en glede å ønske velkommen til Schizofrenidagene 2013!
Informasjon og påmelding finner du her og programmet kan lastes ned her.
Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning feirer med en feiende flott rekke avholder en rekke av publikumsforedrag i Sandnes, Stavanger Forum og Stavanger sentrum
Hør noen av Norges fremste fagfolk og tenkere fortelle om bl.a. vold, kjærlighet, politikk, terapi, hat, ansvar, foreldreskap, normalitet, rettferdighet, sosiale medier og film.
Se linken Publikumsforedrag
PIO-senteret inviterer til «Kurs for familie og nettverk til personer med bipolar lidelse» i samarbeid med Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjemmet Sykehus.
Har noen i din familie eller i ditt nettverk en bipolar lidelse? Da kan det være vanlig å ha mange spørsmål, og nærstående har ofte et stort behov for både informasjon og for å møte andre i samme situasjon. Kurset, én kveld à 2,5 time, er basert på undervisning, dialog og erfaringsutveksling om bipolar lidelse, behandling, medikamenter og pårørenderollen.
Kursdato: Torsdag, 14. november 2013 kl. 17.00-19.30
Mandag 14. og tirsdag 15. oktober avholdt NSH sin nasjonale konferanse om psykisk helse på Oslo Kongressenter, Folkets Hus. LPP hadde sin egen stand på konferansen og det var 157 deltakere.
Konferansen hadde en god blanding av foredragsholdere og temaer, fra pårørendes møte med helsevesenet, via måling av kvalitet-effekt av behandling, brukermedvirkning, samhandling til metoder/implementering.
Bente Weimand er forsker, psykiatrisk sykepleier, PhD og leder av forskergruppen: Brukere og pårørendes erfaringer, fou-avdelingen, psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus. Weimand har nylig disputert med sin doktorgrad om pårørendes møte med helsevesen. Hun fortalte at pårørende ønsker å være inkludert og involvert, både for seg selv og pasienten, men opplever det motsatte. Det er mellom 300.000-600.000 pårørende i Norge og det er lovfestet at de skal ha støtte og hjelp. Weimand kunne vise at pårørende følte seg svært ofte maktesløse og opplevde dessuten håpløshet og meningsløshet. Det er en større byrde for kvinner enn menn. Pårørende har generelt dårligere helse enn befolkningen for øvrig, her er det ingen forskjell på kvinner og menn. Weimands funn viser at de med lavest utdannelse generelt har dårligst helse.
Pårørende ønsker å være involvert i behandlingen og oppfølgingen til fordel for ham eller henne – men også å bli inkludert av helsepersonell for sin egen del. Personalet i de psykiske helsetjenestene bidrar av og til med praktisk og emosjonell støtte, men pårørende erfarer for det meste å bli ekskludert. Dette fører til at de erfarer å være overlatt til seg selv, med det overordnete ansvaret for den som har den psykiske lidelsen. Sykepleierne på sin side opplever flere dilemmaer i forbindelse med å kunne støtte pårørende. De ble ofte dratt mellom motstridende behov, ønsker og etiske krav fra pasienter og deres pårørende. Det er svært lite fokus på pårørende i utdanningen og taushetsplikten skaper vanskeligheter.
Det var videre foredrag om kvalitetskriterier og pasientsikkerhetskampanje. Etter lunsj kom Lars Lien, psykiater, professor ved Høgskolen i Hedmark og leder for Nasjonal kompetansetjeneste ROP på talerstolen. Han konkluderte med at integrert behandling er effektivt og at sammen (pasienten, kommunen og spesialisthelsetjenesten) lykkes vi best. Deretter kom Espen Ajo Arnevik, PhD, leder for Nasjonal kompetansetjeneste ved Oslo Universitetssykehus og førsteamanuenisis II ved UiO, psykologisk institutt, frem og foreleste om hvordan vi måler effekt og hva som er av betydning for brukeren. Han fortalte at vi vet at behandling virker i de fleste tilfeller, men noen får behandling som det ikke er behov for eller som er potensielt skadelig. Noen oppnår ingen forbedring og noen blir dårligere. – Vi evaluerer i liten grad behandling, og vet derfor lite om resultatene av den behandlingen vi gir for hver enkelt pasient, sa Arnevik. Videre ga han innblikk i en modell for evaluering, forskning og implementering av forskning i klinikk.
Det neste temaet var «brukermedvirkning» og Svein Øverland, psykologspesialist og fagsjef ved Superego, talte om din psykolog online og Øystein Eiring, spesialist i psykiatri, cand.mag. og redaktør i Helsebiblioteket.no talte om enkeltpasientens i kunnskapsbasert praksis.
På tirsdag åpnet Øystein Mæland konferansen. Han er ass. helsedirektør ved Helsedirektoratet og snakket om hvilke utfordringer vi har på det psykiske helsefeltet. At hovedmålene er at vi trenger kompetanse, kvalitet, tilgjengelighet, kontinuitet og samhandling, samt hvilke utfordringer vi står ovenfor. Han kommenterte også kort om hvordan statusen var generelt i kommunene og at flertallet av personer som til enhver tid har psykiske lidelser er i arbeid.
Tor Åm, samhandlingsdirektør ved St. Olavs hospital, Universitetssykehuset i Trondheim, talte om samhandlingsreformen og Liv Tellsgård, seskjonsleder ved Vestre Viken psykiatrisk avdeling Blakstad fortalte om prosjektet «Strandveienboliger» sammen med Vegar Leinslie som er psykologspesialist. Prosjketet Standveienboliger begynte som et prøveprosjekt der pasienter flyttet ut i tomme arbeiderboliger nær Blakstad sykehus. Ordningen ble evaluert etter ett år, med meget gode resultater. Nå er det fullfinansiert av Asker og Bærum kommune. Pasientene lever i egne hjem uten låste dører, men med døgnbemanning. Det er i dag 15 pasienter, og kapasiteten er sprengt slik at det ikke har vært mulig å utvide tilbudet til andre kommuner.
Foilene fra konferansen finner du her.
6. nasjonale “Hamarkonferansen” gir en grundig og praksisrelatert gjennomgang av siste reviderte PHVL med forskrifter, og setter dette i et etisk perspektiv. Miljøterapi står i fokus. Samtidig peker konferansen på en del områder som er særlig viktig i psykisk helsehjelp for våre nye landsmenn, like viktig i kommunale team som i spesialist helsetjenesten. Bruker og pårørende perspektivet er tydelig representert og paralellsesjonene gir konferansen bredde.
Torsdag vil styreleder i LPP, Anne-Grethe Terjesen holde et foredrag sammen med Jan Magne Sørensen i Hvite Ørn om «Kan medisinfrie behandlingsenheter få ned tvangen i psykisk helsevern?» og på onsdag vil nestleder i LPP, Atle Utkilen holde foredrag om «Pårørende involvert som ressurs» på paralellsesjon E: Vedtakets klinikk, juss og etikk. I tillegg vil LPP være representert med egen stand.
Konferansen arrangeres av Norsk psykiatrisk forening og Sykehuset Innlandet i faglig samarbeid med NPF, NSF, NBUPF, LPP og Rådet for psykisk helse og avholdes på Hamar den 20. og 21. november.
Det er fortsatt ledige plasser, påmelding på web: http://www.sykehuset-innlandet.no/aktuelt/aktiviteter/sider/tvangskonferansen-2013.aspx
PIO-senteret kjører faste samtalegrupper for pårørende og nå har vi noen ledige plasser på gruppen for ektefeller/samboer/partner som snart starter opp.
Datoer: 4. november, 11. november, 18. november, 25. november, 2. desember og 9. desember. Samtalegruppen går over seks ganger fra kl 16.30-18.00 hver gang. Det er plass til 8 deltagere.
Sted: PIO – ressurssenter for psykisk helse, Hammersborg Torg 3, 0179 Oslo.
I en gruppe vil du møte mennesker i liknende livssituasjon. Du vil kunne få råd og veiledning knyttet til det å være pårørende. Gruppemøtene vil gi informasjon om lover og rettigheter, medisinering og behandling, tjenesteapparatet i Oslo. Du har i gruppen mulighet til å trene på grensesetting og kommunikasjon som demper konflikt i stedet for å forsterke. Du kan bringe inn konkrete episoder som kan brukes til å finne problemløsning, og øke forståelse for psykisk lidelse og hvordan reagere på avvikende atferd.
Gruppene vil bli ledet av Karen Marie Kjønnøy og Liv Nilsen. Begge med faglig bakgrunn fra Oslo Universitetssykehus, Ullevål og erfaring fra å lede psykoedukative flerfamiliegrupper.
For mer informasjon og/eller påmelding ta kontakt på tlf 22 49 19 22 eller pr e-post (ole@lpposlo.no). Alle som er interessert i å delta i samtalegrupper ved PIO-senteret må ha en kort førsamtale enten per telefon eller etter avtale.
Det var i forbindelse med årets TV-aksjon «Ingen tid å miste» at Fagforbundet i Vestby sammen med TV-aksjonskomiteen i Vestby kommune inviterte til åpnet kveldsmøte om demens onsdag 9. oktober.
Møtet handlet om hva en gjør hvis en har demens i familien, informasjon om demens og kommunens tilbud. Det var ca. 50 fremmøtte denne onsdagskvelden, hvorav ca. 70-75 % var pårørende.
Ordfører John Ødbehr (H) åpnet møtet med å si at dette er et veldig vanskelig tema. Alle kan bli pårørende og det blir stadig flere eldre som får demens som igjen gir flere pårørende. Dette gir videre en utfordring for kommunene i landet. Han avsluttet med «-det er vanskelig, det er viktig og det er veldig godt å få pratet om det», før han ga ordet videre til foredragsholder Kirsti Solheim.
Solheim er psykiatrisk sykepleier, har veilederkompetanse, er livsstilscoach og fagbokforfatter. Hun har allsidig erfaring fra ulike deler av helsetjenesten, og har vært en mye brukt foreleser om demens og demensrelaterte emner de siste 20 årene. Hun var dyktig og en meget inspirerende formidler, som brukte både humor og innlevelse.
Hun informerte om hva demens er og hvor viktig det er å ha kunnskap om demens. Demens er en kronisk lidelse som ikke kan reverseres, men kun forsinkes ved tabletter. Det er en sykdom i hjernen, som fører til gradvis svekkelse av flere av hjernens funksjoner. Det finnes mange ulike demenssykdommer, men Alzheimer er den vanligste (ca. 60%)
Symptomer på demens er ofte uklare. Stress/distré, redusert hukommelse, endring i humør og lignende kommer gjerne først. Depresjon kan dukke opp som et tegn på demens, eller som en reaksjon av demens. Depresjon kan behandles, men ikke demens. Andre tegn kan være at en har problemer med å finne ordene/vanskelig å kommunisere. Dømmekraften reduseres og den som begynner å få demens forenkler gjerne hverdagen ved å for eksempel dropper sminke, en begynner med pulverkaffe i stede for trakterkaffe osv. Mister romforståelse, finner ikke fram i eget hjem. En blir redd og utvikler ofte en angstlidelse. Sykdommen er kronisk og forverres over tid. Demens er en dødelig sykdom.
Det er 71.000 personer over 65 år med demens i Norge. (20-25 % av befolkningen over 80 år). Dette er forventet å stige pga. etterkrigsgenerasjonen. Når det gjelder yngre personer er det store mørketall, men det en vet er at det er ca. 2-3 % yngre personer med demens. 60 % bor hjemme og 40 % på institusjon. (Tall fra 2009)
Vestby kommune har et dagsenter i kommunen for å hjelpe de som bor hjemme, og det arrangeres en samtalegruppe for pårørende med oppstart 15. oktober 2013 på Stenløkka bo og servicessenter, Son.
LPP har åpnet egen nettbutikk!
Her finner du klær, reiseeffekter, strøartikler, standsmateriell, publikasjoner etc. Nye varer vil komme løpende.
Introduksjonstilbud: Du får en flott LPP t-skjorte med på kjøpet!
Velkommen inn for å ta en titt!
Link til nettbutikk er øverst på siden
Er du ektefelle, samboer, søsken, venn eller interessert i pårørendekunnskap passer dette kurset nettopp for deg!
Mandag 21. oktober- dagskurs – Batteriets lokaler Jordbruksvegen 46
Mandag 21.og tirsdag 22. oktober- likemannsveiledning for Pårørende
– Empatiproblemer
– Manglende ansvar for egen atferd
– Lite skyldfølelse etter å påført andre skade eller smerte
– Dårlig evne til å følge sosiale normer
– Aggressivitet og vold i nære relasjoner
Dette er problemer som hører under antisosial eller dyssosial atferd. Denne atferden har store konsekvenser for personen selv, men like stor og av og til større konsekvenser for andre, spesielt familiemedlemmer, kriminalitetsbildet og samfunnet som helhet. Tre til fem prosent av barn viser antisosial atferd, og av disse viser en prosent psykopatisk atferd.
Hvordan utvikles antisosial atferd? Kan vi forebygge denne utviklingen? Hvilken kunnskap har vi om disse problemene? Hva er spesialisthelsetjenestens rolle?
Disse spørsmålene er grunnlaget for konferansen som Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri arrangerer 5.-6. desember 2013 på Oslo Kongressenter.