, ,

LPPs kommentar til Hauglands uttalelse i artikkelen Varslingssvikten

Søndag 19. september 2021 hadde VG en artikkel med tittelen Varslingssvikten hvor avisen omtaler 11 alvorlige hendelser ved norske sykehus som ble varslet til Statens helsetilsyn i årene 2017 til 2020. Det dreier seg om varsler ved alvorlig feilbehandling. Alle pasientene døde. Her kan du lese artikkelen: https://www.vg.no/spesial/2021/sykehusvarsel/

LPP har i dag kommentert fungerende avdelingsdirektør Anders Hauglands uttalelse i artikkelen Varslingssvikten. LPPs kommentar er sendt til VG som replikk til artikkelen og som brev til Helsetilsynet. Brevet er vedlagt nedenfor – og gjengis også i sin helhet her:

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) reagerer sterkt på Anders Hauglands uttalelse i artikkelen «Varslingssvikten» i VG søndag 19. september.

I artikkelen fremkommer det alvorlige feil og mangler i Helsetilsynets behandling av saker som har ført til tragiske utfall, i disse tilfellene død. Anders Haugland som er fungerende avdelingsdirektør i avdeling for varsler og operativt tilsyn i Statens helsetilsyn, har ikke mye å
beklage og hans eneste kommentar er: «Det er selvfølgelig beklagelig. Spesielt hvis det er unøyaktigheter som pårørende opplever som belastende.»

Anders Hauglands uttalelse gir oss inntrykk av at han ikke skjønner alvoret i det som er hans jobb. Det er skremmende at et tilsyn gjør en så dårlig jobb med så alvorlige saker og ikke tar klagene til følge. Vi opplever også at hans bagatelliserende kommentar ikke utviser særlig
omtanke og respekt for pårørende i sorg.

Et tilsyn skal medføre opplysninger som kan føre til læring i fremtidige saker. Unøyaktigheter i tilsynets gjennomgang kan ikke fremsettes som spesielt beklagelig ut fra pårørendes opplevelser. Belastningen og tilhørende beklagelse må ligge på pasientenes utfall, i disse
tilfellene død, ikke de pårørendes opplevelse alene.

 

LPPs kommentar til Hauglands uttalelse  i artikkelen Varslingssvikten, publisert i VG 19 sep 2021

/av
, ,

Nasjonale råd for bruk av psykofarmaka for barn og unge

LPP har gitt svar på Helsedirektoratets høring om Nasjonale faglige råd for bruk av psykofarmaka for barn og unge.

Her kan du lese LPPs svar:
Nasjonale faglige råd, psykofarmaka barn og unge, høringssvar fra LPP

/av
, ,

LPP anmoder Statens helsetilsyn om å foreta et landsdekkende tilsyn innen tvungent psykisk helsevern

Oppdatert 3 september 2021

Helsetilsynet har besvart LPPs henvendelse, og orienterer om at tilsyn med tvang i psykisk helsevern allerede er valgt som tilsynsområde for landsomfattende tilsyn innen spesialisthelsetjenesten.

Her kan du lese hele svarbrevet: Brev fra Helsetilsynet, info om tilsyn, aug 2021

 

23. juni 2021

LPP anmoder Statens helsetilsyn om å foreta et landsdekkende tilsyn innen tvungent psykisk helsevern, med særlig fokus på tvangsmedisinering og pårørendes rettigheter:

Brev fra LPP til Helsetilsynet – Anmodning om landsdekkende tilsyn innen tvungent psykisk helsevern – 23. juni 2021

/av
,

6 KRAV FRA PÅRØRENDE TIL VÅRE FOLKEVALGTE

Oppdatert 2. september 2021

Respons:

 

11. august 2021

LPP har i dag sendt følgende pressemelding til helse-og sosialkomiteen, og media:

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse har seks krav til årets stortingsvalg. Vi er ikke urimelige og har heller ikke funnet på noe nytt.

Det er på tide at våre folkevalgte lytter til oss og gir oss pårørende den annerkjennelse vi fortjener. Likestill psykiatri og somatikk: NAV stopper utbetalingen til psykisk syke som er innlagt; brekker du foten mister du ingenting. Mennesker med psykisk sykdom blir ikke bedre og kommer seg ikke tilbake i arbeid når livsgrunnlaget blir borte.

Meningsfull hverdag er en menneskerett, mennesker med psykisk sykdom har få lovpålagte tilbud og de tilbudene som finnes gis ikke over hele landet.

Kjære politikere, dette er ikke store eller vanskelige krav, men rette og rimelige krav som gir tilbake mer enn de koster. LPP gir dere oppskriften, spørsmålet er: vil dere satse på vår oppskrift?

Kontaktpersoner:

Landsstyreleder Christine Lingjærde, tlf. 91 63 39 68

Nestleder i LPPs landsstyre Carl Fredrik Aas, tlf. 91 18 78 47

 

 

 

 

/av
, ,

Uttalelse fra LPP om overgrep under behandling

LPP har i dag sendt følgende krav til Helse- og omsorgsministeren, Helsedirektoratet og medlemmer av Stortingets helse- og omsorgskomite:

LPP krever at våre syke ikke utsettes for overgrep under behandling. Behandlere som er straffet/dømt for seksuell krenkende adferd skal som hovedregel ikke ha tilbake autorisasjon. Hvis man får tilbake autorisasjonen etter en periode, kan man ikke virke på et arbeidssted med tidligere pasienter. Mennesker med psykisk sykdom har rett til trygghet under behandling og skal ikke utsettes for nye overgrep og risikere å måtte forholde seg til egen overgriper.

(Vi viser i den sammenheng til Charlotte-saken som ble omtalt i pressen tidligere i sommer, samt lignende saker som har kommet frem i media.)

 

Krav fra LPP – om overgrep under behandling, aug 2021

/av
, ,

Dilemma rundt begrepet samtykkekompetanse

LPP har i dag sendt brev til Helsedirektoratet hvor det redegjøres for dilemmaene med begrepet samtykkekompetanse, se lenke nedenfor.

LPP mener at spørsmål om samtykkekompetanse må kvalitetssikres på følgende punkter:

  1. Definisjon av samtykkekompetanse må klargjøres og stå i loven. Det må klart fremkomme hvilke faktorer som skal tas med i en «helhetsvurdering».
  2. Hvis behandleren er i tvil om en person er samtykkekompetent kan ikke det automatisk medføre at personen erklæres som det.
  3. Behandleren må konsultere de pårørende for å danne seg et helhetsbilde av pasienten, før spørsmålet om samtykkekompetanse avgjøres. Behandleren har bare
    et «øyeblikksbilde» av pasientene. Vi vet at psykisk syke kan «ta seg sammen» i korte tidsrom og overbevise leger om at de ikke er syke.
  4. Hvorvidt en person er samtykkekompetent, skal avgjøres av minimum to helsepersonell. Deres navn skal stå i journalen sammen med hva den pårørende har
    sagt om en helhetsvurdering av pasientens samtykkekompetanse

Brev fra LPP til Helsedirektoratet om samtykkekompetanse – 22 juni 2021

/av
, ,

Nasjonale faglige råd for forebygging og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne

Helsedirektoratet har inviterer til å gi høringsinnspill til Nasjonale faglige råd for forebygging og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne.

LPP har sendt følgende høringsuttalelse:

LPP vurderer utkastet som et godt bidrag til å veilede i vanskelige avveininger innen psykisk helsevern. Vi begrenser oss til å peke på to forhold som vi ønsker tatt med i de nasjonale råd.

  1. Tvangsmedisinering: LPP mener at råd i forbindelse med tvangsmedisinering skal med i de nasjonale rådene.
  2. Bruk av politi ved innleggelse: Dette kan være en av de mest traumatiske opplevelsene for mange, både den syke og dennes pårørende. LPP vil ha med et punkt med råd om hvordan politiet bør opptre for å få til en skånsom og verdig behandling av den syke og dennes pårørende, når politiet involveres ved innleggelse.
/av
,

Stopp nedbyggingen av sykehussenger

Blir psykisk helse et sentralt tema i valgkampen? Hva bør i så fall politikere gjøre for psykisk helsetjenester i neste stortingsperiode? Psykologtidsskriftet har bedt 12 stemmer tipse våre folkevalgte. Dette sier LPPs landsstyreleder, Christine Lingjærde:

 

STOPP NEDBYGGINGEN AV SYKEHUSSENGER

Kort­tidsbehandling eller poliklinisk behandling er utilstrekkelig for pasienter med alvorlig psy­kisk sykdom.

LPP er en frivillig organisasjon, og vi er selv­sagt glade for at helsemyndighetene fremhever den viktige jobben frivillige gjør. Men frivillig­het kan ikke erstatte lovpålagte helsetjenester.

LPP er bekymret for våre mange familie­medlemmer som har fått store bivirkninger etter å ha stått i årevis på høye medisindoser uten at disse er trappet ned eller revurdert. LPP er bekymret for at mange av våre familiemed­lemmer med psykisk sykdom vil gå til grunne når de erklæres som samtykkekompetente og velger ikke å ta imot behandling.

Både spesialisthelsetjenesten og kommunal­helsetjenesten må følge opp pasientene bedre for å forebygge selvmord. Det er utviklet mange gode veiledere og skrevet mange gode faglige råd om de pårørende, men det blir dessverre altfor ofte bare ord. LPP forventer at veiledere og vedtatte mål blir gjennomført. LPP krever handling bak ordene.

LPP mener at det må være både økonomiske sanksjoner og strafferettslige konsekvenser når lovverk innenfor psykisk helse ikke overholdes.

 

Her er artikkelen fra Psykologtidsskriftet: 12 stemmer for psykisk helse _ Tidsskrift for Norsk psykologforening

/av
, ,

Kjøsrapporten om befolkningens psykiske helse under pandemien

Kjøsutvalget la for noen dager siden frem sin rapport om befolkningens psykiske helse under pandemien. Her er LPPs tilsvar til rapporten.

Utdrag fra tilsvaret:

LPP er en frivillig organisasjon, og vi er selvsagt glade for at utvalget fremhever den viktige jobben frivillige gjør. Men frivillighet kan ikke erstatte lovpålagte helsetjenester. Og når rapporten avsluttes med en setning om at det offentlige hjelpeapparatet ikke vil være i stand til å ta seg av befolkningens hjelpebehov alene, og at enkelte oppgaver må overlates til frivillige, opplever vi dette som direkte skremmende.

 

De vi ikke ser – tilsvar til Kjøsrapporten

Her er Kjøsrapporten.

/av
,

Pårørende skal bli spurt og oppleve å bli hørt

Leder i LPP Rogaland, Arnhild G. Ottesen, har skrevet en artikkel i Sepreps tidsskrift, Dialog.

Pårørende skal bli spurt og oppleve å bli hørt. Dette er kjernen i det Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) har jobbet for i årevis. Og til en viss grad blir vi spurt,
og lyttet til – som organisasjon. Men hva med kontakten, dialogen og samhandlingen som skal og bør foregå, over tid, mellom helsepersonell og den enkelte pårørende, den enkelte
familie? Er den god nok? Og i henhold til gjeldende lovverk?

Du kan lese artikkelen på nett her, eller som pdf her: Pårørende skal bli spurt og oppleve å bli hørt – Arnhild Gjelberg Ottesen

 

/av