Landsstyreleder Christine Lingjærde har skrevet debattinnlegg i Klassekampen.
Vi pårørende har mye å bidra med og må involveres mer. Pårørende er en kjemperessurs. Vi pleier, støtter og forsvarer den som er syk, samtidig som vi går på jobb og betaler skatt.
Du kan lese hele innlegget her: https://klassekampen.no/artikkel/2023-03-27/debatt-hva-med-oss-parorende – eller som pdf her: Hva med oss pårørende_ _ Klassekampen
Magne Christensen, landsstyremedlem i LPP, har skrevet et debattinnlegg i Stavanger Aftenblad.
Helseforetaksmodellen har vært en katastrofe, spesielt for psykisk helse. Hvis ikke modellen avvikles i sin helhet, bør i hvert fall psykiske helsevern tas ut av helseforetaksmodellen. Dagens politikk og handling bryter mot all fornuft, det bryter mot flere stortingsvedtak, og sist og ikke minst bryter det mot nullvisjonen for selvmord i Norge. For et bedrag.
Du kan lese hele innlegget her: https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/Mo9VAR/et-psykt-bedrag
Firdaposten har intervjuet landsstyreleder Christine Lingjærde som forteller om et system i dyp krise, der mye må endres for at mennesker med psykisk sykdom skal få det de har krav på og den hjelpen de trenger. Artikkelen kan du lese her: 2022-10-07_Firdaposten_-_07-10-2022_print
Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) er glad for at det bevilges 300 millioner kroner til å styrke psykisk helsevern, men er svært skuffet over at pårørende er budsjettapere.
Over mange år har det blitt kuttet kraftig i sengeplasser i psykisk helse, og det gis fortsatt ikke likt tilbud over hele landet. 300 millioner kroner er en start, men det er fortsatt en lang vei å gå.
LPP driver pårørendesentre rundt om i Norge, sentre som gir gode og viktige tilbud til alle pårørende. Disse sentrene drives i dag på knappe budsjetter og de må få øremerkede midler, sier nestleder i LPP, Carl Fredrik Aas.
I forbindelse med Pårørendedagen, er LPPs styremedlem, Anna Cecilie Jentoft, intervjuet av Skandinavias største helsenettsted, NHI.
Pårørende er vi fordi noen vi er glade i har blitt syk. Ingen velger å ta på seg de ekstra pårørendeoppgavene fordi vi ser på det som frivillig arbeid, men fordi vi må.
Intervjuet kan du lese her:
https://nhi.no/psykisk-helse/psykiske-lidelser/parorende-er-ikke-frivillige/
Hele år 2022 er Frivillighetens år. Alle frivillige skal feires og takkes. Det er en vel fortjent feiring. Torsdag 22. september er pårørendedagen og vi benytter dagen til å markere at pårørende ikke er frivillig i sin rolle som pårørende.
Kan vi sidestille en livsnødvendig fulltids- eller deltidsjobb med frivillig innsats? Svaret er nei. De pårørendes frivillighet er pålagt. Pårørendes frivillige jobb har alltid vært mye mer omfattende enn det som regnes som vanlig frivillighet, og etter 2012 har den mislykkede samhandlingsreformen økt presset betraktelig på de pårørende som har ansvar og omsorg for syke familiemedlemmer.
Mange må slutte i sin ordinære jobb for å være omsorgsperson hjemme. Noe som også har økonomiske konsekvenser for mange familier. Det er også mye pårørende ofte er bare nødt til å legge til side: sine egne interesser, sin egen helse og kanskje venner eller andre familiemedlemmer. Dette for å klare å utføre en jobb som i et helseyrke ville tilsvare 1 eller 2 vakter, hver dag, hele året. Og det er en jobb som også krever kompetanse som sjeldent er samlet i én og samme person.
Uttrykket «å sende til de frivillige» ble skapt ganske nylig. Det er det det er: jobben sendes til de «frivillige» pårørende, men det dreier seg ikke om oppgaver som kan gjøres frivillig. Det er skikkelige jobber som normalt utføres av profesjonelle, med lønn, pensjonspoeng og ferie. Sykemelding, avlastning og sykelønn hører også til slike livsnødvendige jobber.
Hvorfor gjør vi pårørende alt dette? Det er jobber med livsvarige, uskrevne kontrakter. De tar slutt når pårørende virkelig ikke kan mer og faller bort. Til og med syke pårørende fortsetter å jobbe. Hva som skjer med den syke når pårørendes omsorg og støtte svikter eller den syke som ikke har pårørende vet vi alt om. Vi vil helst ikke tenke på det.
Bakteppet er et usynlig spill med pårørendes følelser. Hvis ikke det er hjelp eller avlastning å få, blir pårørende tvunget til å steppe inn. Som regel er det vanskelig for et normalt menneske å avvise et annet menneske i nød. Og helt umulig når det mennesket er noen du er glad i. Dermed er pårørende på en finurlig måte statens gissel. Det er ikke noe valg. Jobben er deres – punktum.
For en pårørende er det også vanskelig å klage eller vise frem at man sliter, for det kan føre til at den syke tar på seg skylden for pårørendes skjebne. I tillegg til skylden den syke ofte tar for egen sykdom.
Nå er et nytt ord kommet i tillegg til privatisering: frivillisering.
Christine Lingjærde
styreleder
Helse- og omsorgsdepartementet har satt ned et ekspertutvalg som skal evaluere vilkåret om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helsevern. LPP har i dag levert innspill til utvalget. Innspillet kan du lese her:
Regjeringen vil styrke tilbudet innen psykisk helse over hele landet og skal lage en opptrappingsplan. Planen vil legges frem i 2023.
LPP har levert innspill til opptrappingsplanen:
Norsk helsevern må fungere bedre innen samhandling, gi bedre tilpasset behandling for den enkelte pasient, og ledelsen må forbedres i mange ledd. Vi mener at norsk
helsevesen har et stort forbedringspotensial innen ledelse for å sikre følgende verdier:
- at enhver kontakt med pasienter skal skje med respekt for pasientens menneskeverd
- at det skal være omsorg for pasientens behov, og
- å skape trygghet for pasienten
LPPs innspill i sin helhet kan du lese her.
LPP har i dag sendt høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet om oppfølging av forslagene fra tvangslovutvalget.
Høringssvaret finner du her: LPP, høringssvar tvangsbegrensningsloven, nov 2021
Vi viser for øvrig til LPPs uttalelse til NOU 2019:14 Tvangsbegrensningsloven. i januar 2020.
22. september kommenterte LPP en uttalelse fra fung. avdelingsdirektør i Helsetilsynet i artikkelen Varslingssvikten, publisert i VG 19. september.
LPPs uttalelse kan du lese her.
Etter dette ble LPP invitert til et lunsjmøte med direktør i Helsetilsynet, Jan Fredrik Andresen. Landsstyreleder Christine Lingjærde og nestleder Carl Fredrik Aas, samt generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, møtte helsedirektøren 12. oktober.
Saken (og lunsjen) er omtalt på nytt i VG her: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/g6pz2k/helsetilsynet-direktoer-ville-ikke-svare-vg-inviterte-kritiske-kilder-paa-lunsj.