LPP har i dag sendt brev om brudd på psykisk helsevernloven §3.9 til helse- og omsorgsministeren, Helsedirektoratet, samt helseforetakene. Vi ber adressatene om

  • å minne helseforetak i det ganske land om at brudd på psykisk helsevernloven §3.9 er like ulovlig som andre lovbrudd.
  • å se på pårørende som medspillere som ønsker det beste for sine.
  • å anerkjenne at pårørende har god kunnskap om den de er pårørende til.
  • at det skal bli en form for straffereaksjon når loven brytes.

Brevet finner du her: Brudd på psykisk helsevernloven §3.9

Høring av forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven, barnevernloven, barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven, sosialtjenesteloven, NAV-loven, krisesenterloven, familievernkontorloven og introduksjonsloven.

Forslagene går ut på å harmonisere og styrke samarbeidsbestemmelser og lovfeste en tydelig plikt for kommunen til samordne tjenestetilbudet. Departementene foreslår å utvide ordningen med lovpålagte samarbeidsavtaler mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten til å omfatte barn og unge. Det blir foreslått å innføre en rett til barnekoordinator for familier med barn eller som venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne. I tillegg blir det foreslått å rettighetsfeste gjeldende koordinatorordning i pasient- og brukerrettighetsloven. Det blir også foreslått å harmonisere reglene om individuell plan, å innføre en plikt til å medvirke i arbeidet med individuell plan og å innføre en felles forskrift om individuell plan.

 

LPP har avgitt høringsuttalelse om bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud. Uttalelsen finner du her:

 

Høring – bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud

I anledning korona-krisen sendte landsstyreleder 1. mai 2020 brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie.

I sitt svar av 15. mai 2020 takker Helse- og omsorgsministeren for viktige refleksjoner i en krevende tid.

 Jeg har besøkt hjemmesiden deres og lest flere skildringer fra pårørende. Det har vært nyttig for meg å få innblikk i hverdagen for deres medlemmer under korona-pandemien. Jeg er glad for at dere tar vare på og dokumenterer disse historiene.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ministeren viser til at han under korona-pandemien oppfordret kommunene til å opprettholde tilbudet til de mest sårbare gruppene – i tråd med faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet.

Det er ingen tvil om at koronakrisen har synliggjort utfordringer i tjenestetilbudet til personer med psykiske plager og lidelser… Vi har en lang vei å gå for å lykkes med samhandlingen om og med personer med sammensatte og langvarige problemer. Ikke minst gjelder det i involveringen av pårørende.

Han viser til viktigheten av å satse på flere ACT og FACT-team, og til at antall årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid har vokst med mer enn 2500 årsverk på tre år.

Jeg er dypt takknemlig for den innsatsen dere gjør, og takker for viktige innspill til prioriteringer og videreutvikling av tjenestene.

 

Her kan du lese begge brevene i sin helhet:

 

Foto av Bent Høie: Borgos Foto AS

I forbindelse med koronakrisen, har LPPs landsstyreleder, Christine Lingjærde, sendt brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie.

I disse dagene hører vi at det er lys i tunnelen og at livet vil snart gå sakte tilbake til det ”normale”, men la meg si det rett ut: Jeg håper inderlig at det ”normale” vi går tilbake til, ikke er det “normale” vi hadde før krisen.

Christine Lingjærde

Statistikk viser at omtrent 50 % av alle med psykisk sykdom ikke får hjelp.

I brevet tar hun opp de tre viktigste tingene som har gått galt ved implementering av samhandlingsreformen:

  1. Midlene til kommunene ble ikke øremerket psykisk helse og rus
  2. Implementering og endring skjedde altfor fort, og
  3. samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjeneste ble ofte mer konkurranse enn ekte samarbeid og dialog.

Hun tar videre opp ulik behandling for pasientene rundt i Kommune-Norge.

At hovedansvaret for rehabilitering og oppfølging er pålagt kommunene, har ført til større ulikheter for pasientene. Kommunene har svært ulike tilbud, og ulik satsing på psykisk helse/ROP-arbeid. “Pålagt” tolkes ofte som “anbefalt”, og det fører til at retningslinjene og pålegg aldri implementeres.

Christine Lingjærde

Hun peker også på at sammenslåingen av rus og psykiatri har svekket begge deler.

Her kan du lese brevet i sin helhet:

Brev av 1. mai 2020 fra LPPs landsstyreleder til Helse- og omsorgsminister Bent Høie

 

LPP har avgitt svar på høring om NOU 2019:14 Tvangsbegrensningsloven – Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten

 

…Utgangspunktet for våre kommentarer er paragrafene som gjelder alvorlig psykisk syke og som i dag er regulert i Psykisk helsevernloven. Våre kommentarer gjelder ikke de andre lovområder forslaget omfatter.

LPP mener at lovutkastet går i riktig retning for å vise den syke respekt og anledning til å få annen behandling enn medisiner. LPP støtter lovutkastet, med noen kommentarer og endringer, da vi innser at det er vanskelig å finne alternative behandlingsmåter i det praktiske arbeidet med alvorlig psykisk syke pasienter. LPP støtter intensjonen i loven, men erkjenner at den er komplisert og uoversiktlig. Vi anser tvangsmedisinering som et problematisk punkt og det er ulike meninger i LPP om reservasjonsretten til antipsykotiske medisiner (se §6-14).

LPP mener at NOUen gir god bakgrunnsinformasjon og historikk i utviklingen fra Bernt-utvalget til Paulsrud-utvalget til i dag. LPP mener at det er mye bra i det nye lovforslaget, samtidig som vi innser at det ikke løser mange av de utfordringer pasientene og pårørende står overfor.

Les hele høringssvaret her: LPP – høringssvar, tvangsbegrensningsloven

LPP ønsker: Handling bak ord!

Handling bak ord – LPPs innspill til regjeringens pårørendestrategi juni 2019