Hva skjer med medisinfrie tilbud?

Brukerorganisasjonene LPP, Aurora, Hvite Ørn, Mental Helse og WSO gikk i 2011 sammen med «Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp», for å følge opp sentrale myndigheters pålegg til helseforetak om å opprette medisinfrie tilbud. I 2010 ble det av myndighetene sendt et oppdragsbrev til regionale helseforetak der de ble pålagt å lage regionale og lokale planer for redusering av tvang. De ble pålagt å komme med systematisk innføring av alternative metoder for tvang, også medisinfrie tilbud. Når planene kom, var nesten ikke medisinfrie tilbud med. Hovedkravene til Fellesaksjonen er medisinfrie døgnbaserte behandlingsenheter som et reelt og etablert valg tilgjengelig for mennesker i krise. Det er kommet politiske signaler fra sentralt hold at dette skal følges opp, men helseforetakene tar ikke dette på alvor. 3 år etter starten på Fellesaksjonen er det ikke blitt mer medisinfrie tilbud i Norge, heller motsatt.

Aksjonsgruppa utfordrer Helseministeren

Deler av aksjonsgruppa for Fellesaksjonen møtte 26. september Helseminister Bent Høie, og spurte hvordan han stiller seg til de få valgmulighetene som finnes innenfor behandling av psykisk helse samt hva han har tenkt å gjøre, ettersom det er veldig lite å velge mellom i behandlingene innenfor feltet psykisk helse. Høie svarer at medisinfrie tiltak er spennende tanker og at han er godt kjent med kravet. Han har vært i møte med sin danske kollega og snakket da om en mulig utprøving på nordisk nivå. Dessverre måtte denne gå av rette. Og dessverre er dette i tråd med utviklingen av medisinfrie tilbud. Selv om empiri viser at flere blir friskere når de slutter med medisin (ref. WHS), viser det seg at helseforetakene ikke prioriterer dette. En god grunn er at regjeringen ikke legger øremerkede penger på bordet til nettopp medisinfrie tiltak.

Det handler om muligheten til å velge!

Styreleder i LPP, Anne-Grethe Terjesen, som er med i aksjonsgruppa for Fellesaksjonen, hevder at det handler om muligheten til å kunne velge, ikke å være for eller imot medisinering; noen kan ønske å ta medisiner i en akuttfase for å kunne komme i gang med behandlingsopplegget, for andre er det viktig med et helt medisinfritt behandlingsforløp. Terjesen viser til de tre hovedmålene hos Fellesaksjonen, som for det første er at en pasient ikke skal utsettes for tvangsmedisinering. Medisiner skal kun brukes hvis man ønsker det selv. For det andre er selve behandlingen å kunne være på et trygt sted, en seng å sove i, regelmessige måltider, og et menneske å snakke med. Med andre ord et lavterskeltilbud som gir trygge rammer. For det tredje å utvikle gode behandlingskulturer for medisinfri behandling, som kan styrke et fagfelt med behov for kunnskapsutvikling.

Terjesen konkretiserer med at hvis man ønsker å få ned tvangsbruken i Norge, er det avgjørende at brukeren får et tilbud som de kan si ja til. I dag finnes det få valgmuligheter innen behandlingen av psykiske lidelser. Medisiner skaper en følelse av tvang, noe som igjen fører til at mange vegrer seg for å kontakte hjelpeapparatet når de burde, for de føler seg ikke trygge.

Større fokus – men vi trenger HANDLING NÅ!

De gode ordene til myndighetene er ikke fulgt opp, og det mangler fortsatt medisinfrie behandlingsforløp over hele landet. Likevel har Fellesaksjonen lyktes med å bringe mer fokus på saken, både hos myndigheter, i deler av helsevesenet, hos privatpersoner og i organisasjonene. De fikk løftet saken høyt i Helsedepartementet og hos den forrige helseministeren. Det er av myndighetene tatt frem som et prioritert område i flere sammenhenger, og nåværende helseminister har snakket om valgfrihet og brukermedvirkning. Uansett trenger vi å se handling nå, sier Anne-Grethe Terjesen. Vi kommer til å stå på så helseforetak kan gi mennesker med psykiske lidelser en valgmulighet, og at det blir medisinfrie behandlingsforløp over hele landet.

Les mer om saken på Fellesaksjonen sine nettsider: http://medisinfrietilbud.no/fellesaksjonen/