Er psykisk helse et faktisk satsningsområde i forslaget til statsbudsjett?

/i /av
StatsbudsjettetPårørendeprogrammet styrkes

Gjennom Stortingsmelding 29 – Morgendagens omsorg vet vi at det skal utformes en helt ny pårørendepolitikk. I statsbudsjettet er det satt av 10 millioner kroner til «Pårørendeprogrammet 2020». Utfordringen er at dette gjelder hele pårørendefeltet, og altså ikke bare innen psykisk helse. Dette gjelder dermed psykisk helse, rus, rop og somatikk.

Vi synes det er flott at pårørendeprogrammet styrkes med 2 millioner og at man viderefører arbeidet, men sett i lys av det feltet man skal se på, er jo dette allikevel svimlende lite. Dersom man ønsker at pårørende faktisk skal satses på, må man ha et mye større ambisjonsnivå i framtiden.

Vi merker oss også at regjeringen heller ikke har prioritert hjelpetelefonen for pårørende denne gangen heller, så vi er svært usikre på hvilken satsning dette etter sigende skal være på psykisk helse generelt, og pårørende spesielt.

20 millioner kroner til transporttilbud for psykisk syke.

Pårørende ønsker at både brukere og pårørende skal få hjelp lenge før krisen oppstår. Dessverre opplever vi fortsatt at det er vanskelig å bli hørt før det er fare for liv og helse. Belastningen brukerne og pårørende blir utsatt for før krisen oppstår er det ingen som ser eller tar tak i. Transporttilbudet er en del av den krisen vi må håndtere.

Vi er derfor glade for at det settes av 20 millioner kroner til transporttilbud for psykisk syke som en del av et helhetlig tilbud ved krise. Må den syke transporteres, skal transporttjenesten gjøres på en så verdig, helsefaglig forsvarlig og god måte som mulig, hvor politi kun bistår når det er nødvendig. Belastingen er stor nok om en ikke i tillegg skal få politiet inn i hjemmet. Det er derfor svært gledelig at regjeringen følger opp regjeringsplattformen på dette området.

Hva får organisasjonene?

LPP stiller seg undrende til hva organisasjonene får. Dette er i beste fall uklart, da flere poster er slått sammen. Hva slags rolle tenker man at frivilligheten skal ha? De brukerstyrte sentrene ligger nå i samme post som organisasjonene, og konkurrerer dermed om de samme midlene som egen organisasjon. LPP ønsker at tilskudd til kommunene skal følges av en forutsetning at kommunene spiller på lag i forpliktende samarbeid mellom organisasjonene, slik at best mulig tilbud, som treffer der behovet faktisk er, innføres.

Satses det på psykisk helse og kompetanse?

Statsbudsjettet sier at det er et overordnet mål å bl.a. å sikre tilstrekkelig helsepersonell med riktig kompetanse for å ivareta gode og trygge tjenestetilbud, og ha en god utnyttelse av personellressursene. Sintef og Rambøl sier at det var 15 945 årsverk innen kommunalt psykisk helsearbeid og rus. 11 955 og 3900 innen hvert område. 57 % av personalet innenfor kommunalt psykisk helsearbeid har relevant høgskoleutdanning. Det er dermed åpenbart at det ikke har vært noen særlig satsing innen psykisk helse, og uten relevant kunnskap kan vi vanskelig se at et best mulig tilbud vil bli gitt. Mye læres også gjennom livets skole, men sammenlignet med alle andre felt innen helsevesenet, er knappe halvparten allikevel et oppsiktsvekkende tall.

Endringsagent

Helseministeren sier at pårørende og brukerne skal være en endringsagent. Ut fra statsbudsjettet er det altså vanskelig å se om pårørende, brukere og organisasjonene får en styrket rolle for å kunne utføre den rollen. I tillegg kan vi altså ikke se at det frivillige arbeidet er styrket i forhold til samarbeid med kommunene for å få de gode løsningene på plass.

Opptrappingsplan i rus – hva med psykisk helse?

Vi er positive til at man har begynt med en opptrappingsplan for rus, men vi undres over at man ikke har tatt med seg psykisk helse i dette arbeidet, når man har valgt organisatorisk å slå sammen disse tjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Veilederen sammen om mestring er også en sammenslåing av feltene, og det er da underlig at psykisk helse ikke inkluderes i en slik opptrappingsplan.

Styrking av arbeid med psykisk helse og rus i kommunene

Vi er veldig fornøyd med at arbeidet med psykisk helse og rus styrkes i kommunene. Det er viktig at kommunene da prioriterer dette, og vi er engstelige for at disse midlene vil gå til å dekke opp andre tjenester i kommunene med dårlig økonomi. Dersom det viser seg at kommunene ikke bruker pengene til det de er tiltenkt, bør man vurdere å øremerke midlene. Men dersom pengene går til sine formål, så fortjener regjeringen honnør for å styrke dette arbeidet i kommunene.

Satser en på pårørende?

Det ligger noen positive signaler i statsbudsjettet, men det ligger også en rekke uklarheter, og som vi har sagt tidligere, så sporer vi heller ikke nå den kraftige satsningen, spesielt på pårørende, som vi så mange ganger har hørt så mye fint om.