Selvmordstatistikken for 2012

    Tema:Statistikk
    Utgiver: Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
    Årstall:2013
    Antall sider:12

    Statistikken er utarbeidet av Institutt for klinisk medisin ved UIO, og ser på selvmord etter kjønn og årstall, fra 1970 – 2012.

    Data fra dødsårsaksstatistikken viser at det var 515 selvmord i Norge i 2012, 33 færre enn i 2010 og 85 færre enn i 2011. Det er en god nyhet at tallene går nedover, men det stiller videre spørsmålet om tallene virkelig er på vei nedover, eller om det er en tilfeldig effekt.

    Ifølge data fra SSB ser det ut til at reduksjonen i antall selvmord er mer fremtredende hos menn (369 menn døde av selvmord i 2012, 65 færre enn i 2011) enn hos kvinner (146 kvinner døde av selvmord i 2012, 18 færre enn i 2011). Det er tydeligvis færre døde av selvmord ved hengning og kvelning (201 personer i 2012 mot 267 i 2011), men bare litt færre selvmord ved forgiftning. Tallet på selvmord i august var også betydelig lavere i 2012 (31 selvmord) enn året før (68 selvmord). På den annen side, ved en rask vurdering av dataene, ser vi ikke noen tydelig reduksjon i forhold til spesifikke aldersgrupper eller regioner.

    Det har vært en generelt fallende trend av selvmordsdødelighet i Norge siden toppen av dødeligheten i 1988, men frekvensen i de siste årene har svingt mye, med store variasjoner fra år til år. I en slik beskrivelse av statistikken er det vanskelig å konkludere med at dette er en sann reduksjon av selvmord i Norge. Vi må vente på tallene for de kommende årene for å se om den lave selvmordsdødeligheten vil vedvare.

    Vi ser en merkbar svingning av selvmordstilfeller ved hengning og kvelning, og også av selvmordsdødsfall i august. Igjen er det usikkert for oss om dette er en tilfeldig effekt, eller om det er noen relevante utløsende faktorer i det sosiale eller fysiske miljøet. Likevel synes jeg vi bør følge nøye med på utviklingen av selvmordsdødelighet og søke etter mulige forklaringer på eventuelle tydelige endringer.

    Kilde: Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, og Quin Ping, Institutt for klinisk medisin, UIO.

    image_print