Sammenvevde liv


Dette er en oversettelse av Bente M. Weimands doktoravhandling: ”Experiences and Nursing Support of Relatives of Persons with Severe Mental Illness”, som ble avlagt ved Karlstads universitet i 2012. I originalversjonen inngĂ„r fire artikler. Artiklene er ikke oversatt i denne utgaven, og anbefales lest i tillegg for Ă„ fĂ„ dypere forstĂ„else av det som her beskrives.

Avhandlingen handler om pÄrÞrende til personer med alvorlig psykisk lidelse, deres erfaringer, samt deres behov for stÞtte fra helsevesenet. Videre handler den om sykepleieres stÞtte til disse pÄrÞrende. Avhandlingen viste at pÄrÞrende opplevde en rekke store utfordringer og krav, som var knyttet til livet sammen med den i familien som hadde en alvorlig psykisk lidelse. De opplevde flere byrder, helsen deres var utsatt for sykdom, og mange kjente seg utslitt. De mÄtte balansere en rekke hensyn, og mÄtte foreta vanskelige valg pÄ vegne av seg selv og andre. De kjempet med motstridende fÞlelser og med tanker som trakk i ulike retninger.

PĂ„rĂžrende fĂžlte seg ofte makteslĂžse, og opplevde dessuten hĂ„plĂžshet og meningslĂžshet. Deres egne liv var tett sammenvevd med livet til den i familien som hadde den alvorlige psykiske lidelsen. Dette innebar at de Ăžnsket Ă„ vĂŠre involvert i behandlingen og oppfĂžlgingen til fordel for ham eller henne – men ogsĂ„ Ă„ bli inkludert av helsepersonell for sin egen del. Personalet i de psykiske helsetjenestene bidro av og til med praktisk og emosjonell stĂžtte, men pĂ„rĂžrende erfarte for det meste Ă„ bli ekskludert. Dette fĂžrte til at de erfarte Ă„ vĂŠre overlatt til seg selv, med det overordnete ansvaret for den som hadde den psykiske lidelsen. Sykepleierne pĂ„ sin side opplevde flere dilemma i forbindelse med Ă„ kunne stĂžtte pĂ„rĂžrende. De ble ofte dratt mellom motstridende behov, Ăžnsker og etiske krav fra pasienter og deres pĂ„rĂžrende.

Sykepleiernes erfaring var at situasjonen kunne bli ytterligere vanskeliggjort pÄ grunn av systemet de jobbet innenfor. SÊrlig gjaldt det taushetsplikten og vektleggingen av Ä bygge en terapeutisk allianse med pasienten. Det var dessuten egenskaper hos sykepleieren selv, hos pasient og pÄrÞrende, som kunne komme i veien for Ä gi stÞtte til pÄrÞrende. Relasjonene mellom disse tre hadde ogsÄ betydning.

PÄrÞrende til personer med alvorlig psykisk lidelse trenger praktisk og emosjonell stÞtte. Dette kan ikke overlates til den enkelte sykepleiers bevissthet eller samvittighet. Retningslinjer mÄ
implementeres for Ä sikre at pÄrÞrendes behov blir tatt pÄ alvor av de psykiske helsetjenester, og stÞtten mÄ gis ut fra den enkeltes situasjon og behov.