Savner fokus på menn som pårørende

IMG_0233 ANSIKTThomas Fernandes er selv pårørende. Han savner et større fokus på menn som pårørende.

Av: Helena Walle

– Hvor ofte har du hørt ordet pappa i løpet av denne konferansen? Spør Fernandes.

Ordene pappa og fedre er sjeldent brukt under Likepersonkonferansen 2014. Den største delen av deltakerne er kvinner og mødre som pårørende. Fernandes mener at dette ikke er en unnskyldning til å utelukke fedre og menn som pårørende.

Avlaste hverandre

Thomas Fernandes kom til Norge på 1970-tallet. Kona hans er norsk, og sammen har de to døtre. Begge døtrene er voksne, men en av dem sliter med den psykiske helsen.  Fernandes forteller at det kom som et sjokk da han fikk vite at datteren var syk. Han visste ikke hva han skulle gjøre, eller hvordan han skulle opptre.

– Jeg var redd, men veldig glad for at vi var to om å dele ansvaret og avlaste hverandre, forteller han.

Han er klar over at relasjonen mellom far og datter, og mor og datter kan være forskjellig. Ofte har mor og datter et spesielt omsorgsbånd. Dette betyr ikke at far ikke kan bidra med noe. Far kan for eksempel bidra med det praktiske. Han forteller om en gang datteren ville på ferie, men ikke ønsket å reise alene. Da stilte Fernandes opp og tok med seg sin voksne datter på ferie.

– Hadde ikke min kone og jeg laget en formel og oppskrift på hvordan vi skulle fordele oppgavene i forhold til vår datter hadde jeg ikke visst hva jeg skulle gjøre, innrømmer han.

– Jeg tror mange opplever at kvinnens rolle er veldig klar. Det er ikke bærekraftig når mannen ikke vet hva hans rolle er, spesielt i forhold til det å være pårørende, sier han.

Uvitende

Under de mange foredragene på Likeperson-konferansen blir ikke fars rolle nevnt èn gan

g. Ungdommene ved Forandringsfabrikken snakket om familien i helhet, men drar stadig frem mor som eksempel. Fernandes tror dette skyldes det spesielle båndet til mor, eller at far ikke har vært til stede.

Han ønsker spesielt at LPP setter fokus på fedre og mannens rolle som pårørende. Som han selv opplevde i begynnelsen, er det mange menn som ikke vet hva de skal gjøre i en situasjon hvor noen i familien blir psykisk syk.
– Det er flere tilfeller hvor mannen stikker av eller ikke gjør noe som helst, forteller han.

Det som er viktig å huske på er at det er mange menn som bidrar til situasjonen, og til og med er den eneste pårørende. Nettopp derfor burde man trekke frem de fedrene som får det til, og vise eksempler for de som ikke får det til, mener han.

– Gi mennene en konkret rolle som hjelper brukeren, det er jo derfor vi er her på LPPs konferans

e. For å bli best mulig pårørende, sier han.

Samarbeid og åpenhet

Han mener på ingen måte at han vet hva som er best, men ønsker at det fantes tiltak for menn som pårørende i Norge. I Danmark har de blant annet fedrekafeer, hvor pårørende fedre møtes over en kaffe og snakker sammen om det å være pårørende.

I dag bor datteren hans i en omsorgsbolig og har det veldig bra. Familien til Fernandes har vært åpen om datterens lidelse med familie og venner. Han mener at åpenhet er noe som også vil føre til mer fokus på menn som pårørende.

– Åpenhet kan føre til at flere menn vet hva de kan bidra med og føle seg sett, sier han.

Print Friendly
Del på: