Ny doktoravhandling om familiearbeid

IMG_1073Liv Nilsen disputerer i dag 2. oktober med sin doktoravhandling om psykoedukativt familiearbeid. På prøveforelesningen var tittelen «Hva er effektiv behandling for førstegangspsykose og hvordan skal familien medvirke i behandlingen?».

Dette var prøveforelesningen for hennes PhD som ble avholdt på Gaustad 2. oktober. Nilsen fortalte under forelesningen at hun blant annet hadde fått 39.000 treff på «familie», og dette kun i en av databasene i sitt litteratursøk.

Hun fortalte at hvilken behandling som bør benyttes, nettopp også er det store målet for helsepersonell å finne. – Hvilken kombinasjon passer best for deg akkurat i denne fasen, mente hun var det store spørsmålet helsepersonell stiller seg og forsøker å finne svaret på.

ACT-team pekte hun på som et positivt virkemiddel for både bruker og pårørende. – Dette er oppsøkende og helhetlige tjenester. Brukeren slipper reisen, og behandler kommer hjem til deg istedenfor, sa hun. Nilsen pekte også på fordelen med at 1. og 2.-linjetjenester gis i samme team. – ACT-teamene skal ha 5-7 personer i gruppa, for ikke å virke uoverkommelige. Tanken er at teamene skal være tilgjengelige 24 timer i døgnet, men det greier man ikke i dag, sa hun.

Nilsen viste til en Cochranstudie som viser at bruk av ACT-team reduserer faren for reinnleggelse, brukeren holder seg til behandlingen og det gir økt sosial fungering. Trofasthet til modellen og manualen pekte hun allikevel på som det som ga absolutt best resultat. Dette ble også understøttet av en OPUS-undersøkelse fra Danmark.

For familiearbeid viste hun til at målsetninger her er å redusere byrden for familien, bedre kommunikasjonen og forhindre tilbakefall. En Cochranestudie bestående av 53 studier samlet, viste at familiearbeid gir redusert tilbakefall for kronisk syke. De er mer trofaste til medisineringen og har en bedre sosial fungering.

Samtidig pekte Nilsen på at det er vanskelig å si noe konkret om hva som fungerer bra og dårlig av ulike tiltak. Blant 5 studier viste nemlig 2 studier positiv effekt av et gitt tiltak, 2 viste en negativ effekt av det samme tiltaket, mens 1 viste ingen forskjell. Poenget pekte hun derfor på at var nødvendigheten av individuell tilpasset behandling.

Så hvordan skal familien medvirke på en effektiv og god måte? – Det burde kanskje stått bør, og ikke skal, mente Nilsen. Hun viste til at ikke alle familier ønsker å delta aktivt. Familien har gjerne egne behov, og dermed ikke bør medvirke, mente hun. Nilsen pekte også på at det er en vesensforskjell på familie og den som juridisk er definert som den pårørende.

Debutalderen for en psykose viste hun så til at er mellom 15-35 år. Medianen for menn er 22 år, mens den er 24 år for kvinner. Familien er derfor svært viktig, fordi det gjerne ofte omhandler unge mennesker. – Det er pasienten som velger om familien skal bli med eller ikke, men dette er gjerne også på helsepersonells premisser, sa hun.

Nilsen viste så til de ulike rollene pårørende kan ha. Familien er gjerne en kunnskapskilde. Det er viktig for utredning, behandling og rehabilitering å få nødvendig informasjon, selv om dette altså gjerne ofte er på helsepersonells premisser, mente hun. Familien vet hva som virker og ikke.

Hun pekte så på at familien gjerne også overtar ansvar og funksjon. – Familien trenger da opplæring og kunnskap. Det må også avklares ansvarsforholdet, slik at man også vet hva man ikke har ansvar for, sa hun. Familien representerer stabilitet og nærmiljø. Hun viste også til at familien representerer brukeren når personen selv ikke er i stand til det.

– Når en blir syk, så påvirker det hele familien. Disse er da sårbare for å utvikle sykdom selv, sa hun.

Tidlig intervensjon fortalte hun handler i stor grad om informasjonsutveksling. Det handler om å motivere til behandling og deltakelse i møter og behandling. Medikamentell behandling er ofte det anbefalte førstevalget, og familien må da inkluderes for å bistå og motivere. Også her er informasjon viktig, og særlig om mulige bivirkninger. ACT-team pekte hun på som noe som handler om å inkluderes i ulike tiltak etter individuelt behov. Familiearbeid handler om kommunikasjonsteknikker, opplæring og kompetansestyrking.

Nilsens konklusjon ble så at medvirkningen skal være individuelt tilpasset den det gjelder, og at familien absolutt skal inkluderes.

Landsstyreleder i LPP Anne-Grethe Terjesen er strålende fornøyd med at det nå kommer en ny doktoravhandling på familiearbeid. – Forskning på pårørende, våre behov, oppgaver og situasjon er mangelvare. I LPP setter vi derfor svært stor pris på at det settes fokus på pårørende, og at vi får slike avhandlinger, sier Terjesen.

LPP ønsker Nilsen lykke, og håper selvfølgelig vi nå straks ser en ny ph.d på feltet.

Print Friendly
Del på: