NSH: Nasjonal konferanse om psykisk helse

Mandag 14. og tirsdag 15. oktober avholdt NSH sin nasjonale konferanse om psykisk helse på Oslo Kongressenter, Folkets Hus. LPP hadde sin egen stand på konferansen og det var 157 deltakere.

stand

Konferansen hadde en god blanding av foredragsholdere og temaer, fra pårørendes møte med helsevesenet, via måling av kvalitet-effekt av behandling, brukermedvirkning, samhandling til metoder/implementering.

bente weimand NSH

Bente Weimand er forsker, psykiatrisk sykepleier, PhD og leder av forskergruppen: Brukere og pårørendes erfaringer, fou-avdelingen, psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus. Weimand har nylig disputert med sin doktorgrad om pårørendes møte med helsevesen. Hun fortalte at pårørende ønsker å være inkludert og involvert, både for seg selv og pasienten, men opplever det motsatte. Det er mellom 300.000-600.000 pårørende i Norge og det er lovfestet at de skal ha støtte og hjelp. Weimand kunne vise at pårørende følte seg svært ofte maktesløse og opplevde dessuten håpløshet og meningsløshet. Det er en større byrde for kvinner enn menn. Pårørende har generelt dårligere helse enn befolkningen for øvrig, her er det ingen forskjell på kvinner og menn. Weimands funn viser at de med lavest utdannelse generelt har dårligst helse.

Pårørende ønsker å være involvert i behandlingen og oppfølgingen til fordel for ham eller henne – men også å bli inkludert av helsepersonell for sin egen del. Personalet i de psykiske helsetjenestene bidrar av og til med praktisk og emosjonell støtte, men pårørende erfarer for det meste å bli ekskludert. Dette fører til at de erfarer å være overlatt til seg selv, med det overordnete ansvaret for den som har den psykiske lidelsen. Sykepleierne på sin side opplever flere dilemmaer i forbindelse med å kunne støtte pårørende. De ble ofte dratt mellom motstridende behov, ønsker og etiske krav fra pasienter og deres pårørende. Det er svært lite fokus på pårørende i utdanningen og taushetsplikten skaper vanskeligheter.

Det var videre foredrag om kvalitetskriterier og pasientsikkerhetskampanje. Etter lunsj kom Lars Lien, psykiater, professor ved Høgskolen i Hedmark og leder for Nasjonal kompetansetjeneste ROP på talerstolen. Han konkluderte med at integrert behandling er effektivt og at sammen (pasienten, kommunen og spesialisthelsetjenesten) lykkes vi best. Deretter kom Espen Ajo Arnevik, PhD, leder for Nasjonal kompetansetjeneste ved Oslo Universitetssykehus og førsteamanuenisis II ved UiO, psykologisk institutt, frem og foreleste om hvordan vi måler effekt og hva som er av betydning for brukeren. Han fortalte at vi vet at behandling virker i de fleste tilfeller, men noen får behandling som det ikke er behov for eller som er potensielt skadelig. Noen oppnår ingen forbedring og noen blir dårligere. – Vi evaluerer i liten grad behandling, og vet derfor lite om resultatene av den behandlingen vi gir for hver enkelt pasient, sa Arnevik. Videre ga han innblikk i en modell for evaluering, forskning og implementering av forskning i klinikk.

Det neste temaet var “brukermedvirkning” og Svein Øverland, psykologspesialist og fagsjef ved Superego, talte om din psykolog online og Øystein Eiring, spesialist i psykiatri, cand.mag. og redaktør i Helsebiblioteket.no talte om enkeltpasientens i kunnskapsbasert praksis.

På tirsdag åpnet Øystein Mæland konferansen. Han er ass. helsedirektør ved Helsedirektoratet og snakket om hvilke utfordringer vi har på det psykiske helsefeltet. At hovedmålene er at vi trenger kompetanse, kvalitet, tilgjengelighet, kontinuitet og samhandling, samt hvilke utfordringer vi står ovenfor. Han kommenterte også kort om hvordan statusen var generelt i kommunene og at flertallet av personer som til enhver tid har psykiske lidelser er i arbeid.

Tor Åm, samhandlingsdirektør ved St. Olavs hospital, Universitetssykehuset i Trondheim, talte om samhandlingsreformen og Liv Tellsgård, seskjonsleder ved Vestre Viken psykiatrisk avdeling Blakstad fortalte om prosjektet “Strandveienboliger” sammen med Vegar Leinslie som er psykologspesialist. Prosjketet Standveienboliger begynte som et prøveprosjekt der pasienter flyttet ut i tomme arbeiderboliger nær Blakstad sykehus. Ordningen ble evaluert etter ett år, med meget gode resultater. Nå er det fullfinansiert av Asker og Bærum kommune. Pasientene lever i egne hjem uten låste dører, men med døgnbemanning. Det er i dag 15 pasienter, og kapasiteten er sprengt slik at det ikke har vært mulig å utvide tilbudet til andre kommuner.

strandveienboliger NSH

Foilene fra konferansen finner du her.

 

Print Friendly
Del på: