LPP møtte helseministeren

Landsstyreleder Anne-Grethe Terjesen og daglig leder Kenneth Lien Steen fikk hele 40 minutter med helseminister Bent Høie (H). Etter møtet var begge enige i at dette hadde vært positivt, og at helseministeren så absolutt var lydhør for å høre om pårørendes utfordringer og situasjon.

Terjesen startet møtet med å fortelle om hvordan det er å være pårørende til en som strever psykisk og hvordan dette påvirker pårørende selv. Hun viste også til LPPs rådgivningstelefon, og pekte på viktigheten av at et slikt lavterskeltilbud for pårørende blir styrket.

Helseministeren ble så overrekt Bente Weimands doktoravhandling «Sammenvevde liv». Terjesen forklarte så om noen av hovedfunnene i denne forskningen, nemlig at pårørende opplever byrde og har en dårligere helse selv enn den generelle befolkningen. At pårørende må balansere en rekke hensyn, gjøre valg på vegne av andre og seg selv, samtidig som vi kjemper med motstridende følelser og tanker. Det tredje poenget Terjesen fro fram er at pårørendes erfaringer med helsepersonell i hovedsak er negative. Pårørende blir ikke involvert og vi ønsker også å bli inkludert og motta støtte for vår egen del. Weimands fjerde funn er at sykepleierne anser at deres ansvar først og fremst er ovenfor pasienten, og å skape en allianse med denne. Sykepleierne opplever selv at de ofte må ekskludere pårørende. Hennes konklusjon er derfor også at retningslinjer må på plass for å ivareta pårørendes behov, og støtten må tilpasses den enkelte pårørende, forklarte Terjesen.

Det har kommet en rekke ulike statlige føringer som sier noe om at pårørende må inkluderes og involveres. I 2011 fikk vi NOUen «Når sant skal sies om pårørendeomsorg». Der ble det stadfestet at pårørende allerede står for 50 % av omsorgen i hjemmet. NOUen har hovedfokus på barn som pårørende, og har for så vidt også uteglemt voksne. Vi vet også at Samhandlingsreformen legger opp til at stadig mer omsorg skal flyttes ned til et så nært nivå som mulig, og aller helst inn i hjemmet. Det vi og andre pårørende melder at de trenger, er jo et pusterom, hjelp, støtte og veiledning. Vi er derfor noe betenkte til om et ytterligere ansvar skal over på oss pårørende. Vi kjenner dette på kroppen hver eneste dag, ble en lydhør helseminister fortalt. Han fikk også skryt for å ha fulgt opp stortingsmelding 29 – «Morgendagens omsorg».

Dette er et arbeid som LPP har tatt initiativ til. Her vet vi at det er satt av 10 millioner kroner til en ny pårørendepolitikk, og der håper vi jo selvfølgelig at vi kan få være en aktiv part i dette arbeidet. Vi har allerede varslet Helsedirektoratet om at vi gjerne ønsker å bidra med vår kunnskap og kompetanse, så det håper vi også at faktisk blir gjort. Samtidig håper vi jo selvfølgelig at den nye regjeringen ser at det er et behov som ligger godt over dette nivået, så vi håper selvfølgelig også at dette bare er starten på en styrking og satsing også på pårørendefeltet, men samtidig er disse 10 millionene for hele pårørendefeltet. Psykisk helse er avhengig av en styrking, sa Terjesen.

Behovet for at pårørende skal bli tatt på alvor når man ber om hjelp ble også tatt opp, i tillegg til et ønske om flere uformelle møteplasser for pårørende, som det PIO-senteret i Oslo er. Terjesen etterlyste også regjeringens oppfølging av nasjonal strategigruppe 2 sine 5 mål, noe Høie umiddelbart fulgte opp, med å henvende seg til sine rådgivere med forespørsel om dette var noe de var kjent med, og som ble fulgt opp.

Tilbake sto to godt fornøyde LPPere, som følte møtet hadde vært konstruktivt, som følte seg tatt på alvor, og som følte en veldig seier over helseministerens etterlysning av systematiske tilbakemeldinger fra pårørende.