Grandseminaret 2015

Årets Grandseminar gikk av stabelen 28. november. Rundt 90 personer møtte på fasjonable Grand Hotel, der tema var hentet fra Peer Gynt: “Ja, tænke det; ønske det; ville det med, – men gjøre det!”

IMG_1472
Inger Hagen og Helge Hjort

Styreleder i LPP Oslo, Helge Hjort, åpnet konferansen sammen med daglig leder på PIO-senteret, Inger Hagen. – Jeg er gallionsfiguren, og Inger er den som gjør jobben, sa Hjort. – Programmet kommer til å bestå av mye følelser, gråt og sterke historier, kunne Hagen fortelle.

Programmet startet med diktlesning av Arnhild Litleré, før første seanse så ble «Tostemt», hvor salen ble tatt med i to unge jenters ulike kunstneriske innfallsvinkler på sine historier, gjennom Miriam Neegaards bok, og Anniken Hoels film.

I 2011 mistet Miriam Neegaard sin bror Helge. Dette førte til boka «Stormen og stillheten».

IMG_1526
Miriam Neegaard og Anniken Hoel

– Jeg begynte å skrive ganske kort tid etter dette. Jeg hadde mange tanker i hodet mitt og mareritt, så jeg begynte å skrive for å få plassert tankene et annet sted enn i hodet, fortalte Neegaard. Musikk, paykiatri og kampen for rettferdighet er en rød tråd i boka.

– Jeg ønsket å formidle tanker fra et søskenperspektiv. Hvert kapittel har noe med musikk å gjøre. Dette er en slags motvekt til psykiatrien. Jeg tror dette er en bedre måte å nå frem til menneskers følelser på, enn å skrive en fagbok, sa hun.

«Dødsårsak – Ukjent» startet som et prosjekt i 2005, da Anniken Hoel mistet sin søster Renate. Dette ble utgangspunktet for det som etter hvert ble en dokumentarfilm. 14 år i psykiatrien, 45 innleggelser, mange av de med tvang. Filmen er en sterk historie om Renates egen kamp mot mørket.

Filmen forteller om Renate som fikk diagnosen schizofreni. Behandlingen besto av medisinering og antipsykotika i forskjellige kombinasjoner og doseringer. – Det gikk bedre med Renate. I 2004 flytter hun inn i en rehabiliteringsbolig, hun ble satt på en ny medisin, alt skulle bli så mye bedre, og det var i det hele tatt en fin tid. Men plutselig bare døde hun. I journalen står det også at dødsårsaken er ukjent, fortalte Hoel.

Grunnet svært mangelfull journalføring, viste det seg at oversikten over medisinbruken var svært uoversiktlig. Statens helsetilsyn behandlet saken, men konkluderte med at det var gitt en adekvat behandling.

Etter 10 års jobbing med filmen, begynte Hoel å stille stadig større spørsmål til legemiddelindustrien. Hun viste til at legene er prisgitt den informasjon legemiddelindustrien velger å gi. Hun stilte derfor spørsmål til hvor opplyste apparatet som utskriver medikamentene faktisk er til bivirkninger og uønskede effekter av medisiner.

Filmen gikk etter historien om Renate over til å se på nettopp medisinbruk og industriens iver etter å maksimere sine profittmarginer. – Med denne filmen vil jeg formidle det jeg har lært gjennom denne etterforskningen, løfte opp og se de større strukturelle sammenhengene i samfunnet som har ført oss dit vii er nå, sa Hoel.

Hun fortalte at hun har sett på interne dokumenter i legemiddelindustrien, der fokuset ensidig har gått på hvor mye penger man skulle tjene på det enkelte segmentet. Det økonomiske fokuset har overskygget det menneskelige.

Psykofarmaka og tvangsbruken pekte begge på som utfordringer i dagens behandling. Begge viste også til at pårørende må være en ressurs. Neegaard viste  til at hun også fikk svært lite informasjon rundt sin brors behandling.

Hun viste til at hun hadde stor tiltro til apparatet, trodde hennes bror fikk god hjelp, men fikk selv ingen informasjon om hvordan hun skulle forholde seg til han, eller hva som skjedde med han. – Det er viktig med en mer humanistisk tilnærming enn hva vi tidligere har hatt, sa Neegaard.

Neste seanse var så en panelsamtale om fremtidens behandling og medisinfrie tilbud. I panelet satt psykiater Ola Nordviste, tidligere landsstyreleder i LPP, Anne-Grethe Terjesen og leder av Norsk psykiatrisk forening, Anne Kristine Bergem.

IMG_1514
Ola Nordviste, Anne-Grethe Terjesen
og Anne Kristine Bergem

Terjesen fortalte om bakgrunnen for kravet om et medisinfritt tilbud. Hun fortalte at dette hadde kommet på agendaen i 2011, der LPP gikk sammen med We Shall Overcome, Hvite Ørn, Aurora og Mental Helse i en fellesaksjon for å få et medisinfritt tilbud på plass.

– Brukerorganisasjonene er kjent for ikke å gi seg, sa Terjesen. Hun viste til at politikerne hadde vært lydhøre, og at jobben var fagfolkene. Regjeringen har nå uttalt at brukerorganisasjonene skal være med på utviklingssiden av et slikt tilbud. Kravet fra regjeringen er at et slikt tilbud skal være oppe innen 1. juni 2016.

Nordviste startet med å stille seg spørsmålet hvorfor det er så viktig for oss å fortsatt bestemme over psykiatriske pasienter. Han mente vel og merke at det innimellom måtte til, når man mister sin indre fornuft, men det er ikke gitt at en person nødvendigvis bør tvangsmedisineres av den grunn.

Han pekte videre på at bivirkningene av medisiner trolig er større enn hva man har tenkt, og at dette må settes fokus på. – Dette må føre til at det hyppigere må være uklart om vi skal fortsette med tvangsmedisinering, sa Norviste.

– Når det brenner i hodet til et menneske, så slukker vi brannen. Det bruker vi antipsykotika til. Men at den samme medisinen skal benyttes til å bygge et menneske opp igjen, det fremstår uforståelig, sa han. Nordviste pekte derfor på at poenget gjerne er spørsmålet om kort, kontra lang sikt.

Bergem startet sitt innlegg med å fortelle om psykiatriens historie. Allerede på 1700-tallet kom ønsket om å hjelpe folk opp igjen.

Gjennom historien vendte psykiatrien seg plutselig mot å ivareta avvikere og ta ut samfunnsproblemer. Hvorfor man valgte å ta på seg denne rollen, fremstår på Bergem som uforståelig. Hun viste til at det gjennom tiden har skjedd mye grusomt, men samtidig også mye bra.

– Det er også viktig å huske at mye av det som er gjort, er gjort med et ønske om å hjelpe. Det er gjort med et ønske om å finne en kur for ulike lidelser, sa Bergem.

Terjesen viste til at dagens praksis er medisiner, og at det er brukt fryktelig mye medisiner gjennom tiden. – Det er klart det er brukt mye medisiner, sa Bergem. Hun viste til at dersom dette skal kunne endres, må holdninger blant behandlere endres.

Den unisone enigheten var at utfordringen ligger i endring av holdninger.

 

Veldig bra. Et fantastisk flott seminar, med tilsvarende flotte sammer. Dette er et av de mange svært gode tilbudene PIO-senteret gir

– Anne-Grethe Terjesen, tidligere landsstyreleder i LPP.

Et veldig flott seminar. Morsomt at så mange pårørende møtes og samles. Gode innlegg, en fantastisk ramme

– Ole Eriksen, landsstyremedlem i LPP.

Rørende og sterkte historier!

– Solveig Stang, organisasjonsrådgiver i LPP.

Et fantastisk seminar. Ikke et tørt øye å se under flere seanser. En virkelig motivasjonsfaktor for alle, som alle lag burde kopiere

– Kenneth Lien Steen, daglig leder i LPP.

Print Friendly
Del på: